Marit Kolby: kronikk om suksesskriterier for sunn mat
Årlig avholdes Helsedirektoratets pressekonferanse der utviklingen i norsk kosthold presenteres. Det rapporteres om hva vi spiser av ulike råvaregrupper og næringsstoffer – der mengde og type fett og karbohydrater er i fokus. Men blant matforsyningsstatistikk og forbrukerundersøkelser er det noe som mangler.
Publisert i Forskningsaktuelt av Marit Kolby Onsdag 20. desember, 2017 - 13:59 | sist oppdatert Onsdag 23. februar, 2022 - 15:14
Hvor er statistikken over nordmenns inntak av ultra-bearbeidete matvarer? For folk flest spiser stadig mindre råvarer og stadig mer bearbeidete industriprodukter. Det er utviklingen i norsk kosthold.
Kronikken er publisert på Norsk Tidsskrift for Ernæring.
Nye suksesskriterier for sunn mat
I 2012 vedtok Verdens helseforsamling et mål om å redusere død av ikke-smittsomme sykdommer med 25 % innen 2025, og Norge har gitt tilslutning til denne målsetningen (1). Usunt kosthold er en viktig driver av utvikling av slike sykdommer, og et sunt kosthold i befolkningen har dermed et stort potensial for forebygging. Men hva kjennetegner et sunt kosthold?
Det er stort sett enighet om hva vi bør spise mer av. Grønnsaker, frukt, bær, nøtter, fisk og fullkorn setter sjelden de store følelsene i sving når ernæringsfolket samles. Det er når vi snakker om hva vi bør spise mindre av, og hva det bør erstattes med, at blodtrykket stiger selv hos landets sunneste forsamlinger. Enkelte kostholdsfaktorer som pekes ut som problematiske, ofte basert på mekanistiske studier, blir tillagt stor betydning i kostrådene. Når vi studerer kostholdsmønstre, finner vi ikke alltid disse sammenhengene. Slike uoverensstemmelser fører til store uenigheter om kostråd blant fagfolk. La oss ta et eksempel: Ost inneholder mye mettede fettsyrer (2). Mye mettede fettsyrer i kosten kan gi økning i blodkolesterol (3),(4). Høye verdier av kolesterol i blodet er forbundet med hjerte- og karsykdom (5). Men studier på osteinntak viser ikke forhøyede kolesterolverdier (6), (7), (8), (9) og de som spiser mye ost får ikke mer hjerte- og karsykdommer enn andre (10). Altså er ikke inntak av mettede fettsyrer per se en god indikator for risiko for hjerte- og karsykdommer.